Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. :
– Høvdingen av Haugesund

Knut Knutsen O.A.S.
Knut Knutsen O.A.S. (1871-1946) er den største forretningsmannen som noen gang har levd i Haugesund. Ved inngangen til andre verdenskrig eide han landets tredje største handelsflåte bestående av linjeskip, tankskip og et stort hvalkokeri. Gjennom sjenerøse donasjoner har han skrevet seg inn i byens historie med gullskrift.

Knut Knutsen O.A.S. ble født i Haugesund den 6. oktober 1871. Hans far, Ole Andreas Knudsen (1828-1908), var notbas og skipsreder. (Derav initialene O.A.S. Knut Knutsen var ”Ole Andreas Sønn”.) Moren, Ida Caroline, født Magnesen (1846-1877), døde da Knut Knutsen var seks år gammel. Han hadde to søstre, men begge døde i ung alder.

”På sildabein e´ byen lagt” heter det i et gammelt ordtak fra Haugesund. Det samme kunne man si om rederiet Knut Knutsen O.A.S. ”På sildabein e´ Knutsen-rederiet lagt”. Det var nemlig silden som skapte grunnlaget for det som skulle bli landets nest største rederi.

Knutsen begynte sin karriere som forretningsmann i 1892 som fersksildspekulant. Sammen med sin fetter, Knud Johan Knudsen, kjøpte han levende sild som sto i steng og lås, og videresolgte det til lokale oppkjøpere. Samarbeidet med fetteren ble avsluttet etter noen år, og han startet i stedet for seg selv. I februar 1899 sendte han for første gang en last med iset sild til England for egen regning og risiko.

Knut Knutsen O.A.S. skulle bli en dyktig sildeeksportør. I 1926 beskrev rederkollega Johannes Sundfør ham på følgende måte:

”K. Knutsen O.A.S. er uten sammenligning landets dristigste fersksildspekulant. Hans specialitæt er at kjøpe sildelaas efter takst af indholdet og sætte sine egne nøter for silden som da staar levende i sjøen indtil fisket er slut hvorefter exporteres til Hull. En saare resikabel forretning som gir mer spænding end nogen anden forretning jeg kjender til. Det er som at spille bank i Monte Carlo.” (Kilde: Brev fra skipsreder Johannes Sundfør til dosent Jacob Worm-Müller datert 05.02. 1926. Norsk Sjøfartsmuseum.)

Knutsen fraktet silden på egen kjøl i små eldre dampskip. Det ble etter hvert mange ”sildedampere”. I 1906 gjorde han et nytt steg på karrierestigen da han sammen med sin far, Ole Andreas Knudsen, bestilte et nybygg i England på 6.000 dødvektstonn. Skipet fikk navnet ”O. A. Knudsen” og var i mange år byens største dampskip. Som mange andre redere i Haugesund like etter århundreskiftet, drev Knutsen en kombinert virksomhet med sildefart og trampfart i utlandet. Dermed var han mer uavhengig gode eller dårlige år med sildefangst.

Knut Knutsen O.A.S drev med sildeeksport gjennom hele livet. Selv om han på slutten av trettitallet inntok plassen som Norges tredje største reder og var blitt en av landets rikeste menn, fortsatte han med den sesongbetonte sildeeksporten.

Noe av det som karakteriserte Knutsen som forretningsmann var hans vilje til å være uavhengig. Mens andre rederkollegaer, både i og utenfor Haugesund, søkte i kompaniskap med andre, unngikk Knutsen det. Han forsøkte i størst mulig grad å bygge opp sitt rederi uten hjelp av andre.

Selv om han ikke søkte samarbeidspartnere i forretningslivet, fant han seg tidlig en livsledsager. I 1893 giftet han seg med den fire år eldre Elisabeth Tobine Bakke. Det ble et lykkelig ekteskap og paret fikk to barn, Ida Caroline i 1894 og Ole Andreas Føien Knutsen (1899).

Ved inngangen til 1. verdenskrig (1914-1918) var Knutsen rangert som byens femte største reder. På linje med andre redere benyttet også Knutsen seg av de gylne årene under 1. verdenskrig til å skaffe seg større og nyere tonnasje. Han kontraherte nye skip både ved norske og utenlandske verft.

Det var mellomkrigsårene som skulle bli Knutsen-rederiets mest gylne år. Mens andre redere slet tungt på grunn av overkontrahering, ekspanderte imperiet til Knutsen kraftig. Ingen norske rederier kunne vise til en slik formidabel vekst i mellomkrigstiden som nettopp rederiet Knut Knutsen O.A.S. Noe av årsaken til denne store veksten hang sammen med at rederiet var svært heldig med et erstatningsoppgjør. I 1917 rekvirerte det amerikanske statlige selskapet US Shipping Board et skip som Knutsen hadde under bygging i USA. Etter krigen fikk rederiet et gunstig erstatningsoppgjør med en gevinst på rundt 11 millioner kroner. Gevinsten gav Knutsen finansiell styrke til videre vekst og sjenerøse donasjoner.

Den første store donasjonen kom i 1918 i forbindelse med ekteparets sølvbryllup. Den gang ble det gitt en million kroner til en rekke gode formål både i og utenfor Haugesund. Tre år senere, i anledning Knutsens 50-årsdag, mottok Haugesund kommune en million kroner til bygging av nytt rådhus.

I forbindelse med innvielsen av Haugesund rådhus i 1931 mottok han Haugesund kommunes ærestegn, De fykende måker. Sammen med sin kone, arkitektene og byggekomiteen, var Knutsen den første som mottok De fykende måker. (Den gang het det Ridderordenen Den flyvende maake.) I 1923 ble Knutsen slått til Ridder av første klasse av St. Olavsorden for allmennyttig virksomhet.

Erstatningsoppgjøret gjorde at Knutsen kunne kjøpe billig tonnasje fra redere som fikk økonomiske problemer. I løpet av mellomkrigstiden startet rederiet både med linjefart, tankfart og hvalfangst. Ved inngangen til 2. verdenskrig var Knut Knutsen O.A.S. blitt landets tredje største rederi med en flåte på 27 skip. Kun Wilh. Wilhelmsen og Westfal-Larsen var større.

Samtidig med at Knut Knutsen O.A.S. bygget opp et rederi av internasjonalt format, tok han seg tid til viktige verv både i private interesseorganisasjoner og i det offentlige. I 1906 var han blant initiativtakerne til dannelsen av Haugesund Privatbank (senere Bergens Privatbank). Elleve år senere var han også blant initiativtakerne til dannelsen av Haugesunds Sjøforsikringsselskap. I begge selskapene ble han styreformann fra første dag, og han satt som styreformann i begge selskapene frem til han døde i 1946.

I 1923 ble han valgt inn i styret i Haugesund Havnevesen. Også her satt han i styret frem til sin død i 1946. I nesten alle disse årene var han styrets formann. I Haugesund Havnevesen var Knutsen en energisk og aktiv styreformann. I hans år som styreformann fikk byen en moderne dypvannskai (Garpeskjærskaien), ny fiskerihavn og fryseri (Iglo) og broforbindelse mellom fastlandet og Risøy.

Knutsenrederiet ble påført store tap under 2. verdenskrig, og mistet i alt 11 skip. Andre rederier led også store tap, slik at Knut Knutsen O.A.S. etter krigen rykket opp som landets nest største reder.

Knutsen fikk ikke oppleve gjenoppbyggingen av rederiet. I desember 1945 ble Knutsen syk. Før jul ble han lagt inn på Rikshospitalet med diagnosen uhelbredlig kreft. Omgitt av sine nærmeste døde Knut Knutsen O.A.S. på Røde Kors-klinikken i Oslo den 5. februar 1946 i en alder av 74 år.

Selv om ekteparet Knutsen er hedret både ved en relieff i inngangshallen av rådhuset og ved det store maleriet i bystyresalen, ønsket byen å hedre Knutsen ved å reise en byste av ham. Den 17. mai 1986 ble det derfor avduket en byste av Knut Knutsen O.A.S. på rådhusplassen. Bysten, som står plassert like sør for festplassen, er laget av billedhuggeren Ottar Espeland (1913-1996). Byens store høvding måtte stå alene i ni år før han den 19. september 1995 ble forent med sin hustru. Bysten av Elisabeth Knutsen er også laget av Ottar Espeland. I dag står ekteparet Knutsen på sokkel sør på rådhusplassen og skuer over byen de var så glade i. Det er et verdig minnesmerke over to av byens mest sjenerøse og markante personligheter.

Kilder: Vormedal, Tor Inge: Høvdingen av Haugesund og Knutsen-imperiets vekst og fall, Vormedal Forlag 2002.

Vormedal, Tor Inge: Haugesund rådhus – Den italienske drømmen, Vormedal Forlag, 2006.

ForsideKnutsenbok