Hydrofoilbåtene

41 Hydrofoilruten 1960

Da hydrofoilbåten startet å gå mellom Bergen og Stavanger sommeren 1960, representerte den et stort framskritt innen samferdselssektoren.

Nordens første hydrofoilbåt fikk navnet ”Vingtor”, og ble satt inn i ordinær rutedrift mellom Bergen og Stavanger fra 15. juni 1960. Bak det nye samferdselstilbudet sto de samme selskapene som drev Nattruten, nemlig Det Stavangerske Dampskibsselskab og Sandnæs Dampskibs Aktieselskab med eierandeler på henholdsvis 60 og 40 prosent.

Mens Nattruten brukte ti timer på strekningen Stavanger – Bergen, brukte hydrofoilbåten fire timer. Hydrofoilbåtene var imidlertid mye ute av drift, og på folkemunne ble de derfor kalt for ”hydrofeilen”.

Verdens første hydrofoilbåter ble satt inn i fart over Messinastredet, mellom Italia og Sicilia i 1956. Båtene var bygget i aluminium og hadde store vinger framme for å kunne løfte opp skroget når båten kom opp i stor fart. Spørsmålet var om den typen båter kunne settes inn på den værharde kysten av Vest-Norge.

Selskapene som drev Nattruten mente dette var framtiden, og i desember 1959 ble de tildelt konsesjon for en hydrofoilbåt med plass til 100 passasjerer for strekningen Stavanger – Bergen. Etter navnekonkurranse ble det bestemt at hydrofoilen skulle hete ”Vingtor”.

”Vingtor” ble bygget ved verftet Leopoldo Rodriquez i Messina, Italia og hadde en prislapp på 3,4 millioner kroner. 18. mai 1960 ble ”Vingtor” heist om bord i et linjeskip og seilt til Hamburg. Fra Hamburg gikk båten for egen maskin. ”Vingtor” ankom Stavanger den 3. juni. Fem dager senere gjorde den sin første prøvetur til Haugesund. Sammenlignet med nattrutebåtene var hydrofoilene spinkle farkoster. ”Vingtor” var sveist sammen av tynne aluminiumsplater. Skrogets bredde var seks meter, mens den mellom vingene var 10,7 meter. Takket være en Daimler Benz-motor på 2.500 hestekrefter, kunne ”Vingtor” suse av gårde i en maks fart på 38 knop.

305 b Hydrofoilen

På grunn av de brede vingene måtte kaianleggene både i Kopervik og Haugesund bygges om med pirer ut i sjøen for av hydrofoilene skulle kunne legge til kai.

Til stor skuffelse både for Haugesund Dampskibsselskab og Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap, var det de to nattruteselskapene som også fikk konsesjon på hydrofoilbåtrute nummer to mellom Stavanger og Bergen. Den nye hydrofoilbåten var søsterskip av ”Vingtor” og fikk navnet ”Sleipner”. Den nye hydrofoilbåten ble satt inn i ruten fra slutten av mai 1961.

Hydrofoilbåtene var plaget av mange tekniske uhell, og måtte stadig inn til reparasjoner. Som ikke det var nok, gikk ikke hydrofoilbåtene om vinteren. Båtene ble satt på land i begynnelsen av november og rutene ble tatt opp igjen rundt 1. april. Dette ble begrunnet med at det normalt sett var mye dårlig vær langs kysten om vinteren og båtene ikke hadde tillatelse til å gå når det var mørkt. Etter påtrykk fra Haugesund kommune gikk Det Stavangerske med på å la den ene hydrofoilen, som en prøveordning, gå i en vinterrute mellom Haugesund-Kopervik og Stavanger fra januar til april 1963. Hydrofoilen måtte imidlertid kun gå når det var dagslys. I forbindelse med avslutningen av den fjerde sesongen i november 1963, gjorde sjefen i Det Stavangerske, Erling Aanensen, en oppsummering. Til Bergens Tidende uttalte Aanensen at erfaringene med vinterrute Haugesund – Stavanger var negative, og han tvilte på at det noen gang ville bli helårsrute med hydrofoilbåter. Selskapet var imidlertid fornøyd med sommerrutene, og sesongene 1963 hadde hatt få avbrudd.

Fra sommeren 1961 ble det satt inn hydrofoilbåter både i Sunnhordland og Ryfylke. Dette var mindre båter som kunne ta 64 passasjerer. H.S.D. fikk sin hydrofoilbåt, ”Teisten”, i juli, mens nattruteselskapene fikk sin hydrofoilbåt, ”Ekspressen”, i august.

”Teisten” gikk i rute mellom Bergen, Leirvik, Tittelsnes, Ølen og Skånevik. Ettersom ”Teisten” gikk fra Tittelsnes til Bergen, kunne H.S.D. bruke sin hydrofoilbåt i konkurranse med ”Vingtor” og ”Sleipner”. H.S.D. satte nemlig opp bussrute som korresponderte med hydrofoilbåten til og fra Haugesund to ganger hver dag. Reiste du for eksempel fra Haugesund med buss klokken syv om morgenen via Tittelsnes, var du i Bergen kvart over ti.

Fra 29. juni 1968 satte H.S.D. inn en hydrofoilbåt nummer to i Sunnhordland. Den ble satt inn i rute mellom Bergen, Rubbestadneset, Leirvik, Sunde og tilbake til Bergen. Båten som var bestilt var av samme typen som ”Teisten”, men var forsinket. H.S.D. fikk derfor leie en hydrofoilbåt like stor som ”Vingtor” og ”Sleipner”. Den båten het ”Tumlaren” og gikk i nevnte rute et par-tre måneder før den nye båten, ”Tedno”, overtok.

Selv om hydrofoilbåtene hadde mange driftsavbrudd, økte antall passasjerer for hvert år. Samtidig gikk antallet passasjerer på den tradisjonelle Nattruten tilbake. Hydrofoilbåtene ble i 1974 avløst av en ny båttype, nemlig westamaranene.

Opplysningene til denne artikkelen er hentet fra boken ”Historien om Haugalandet – 1960-tallet”.