1980-tallet

Jappetid og Høyrebølge

80tallet1980-tallet sto i liberalismens tegn med lengre åpningstider, lettere tilgang på kreditt og bygging av mange nye kjøpesentre. Hotel Saga Maritim satset 140 millioner kroner på å bli et av landets ledende kongresshoteller – en satsing som førte til at selskapet opphørte som folkeaksjeselskap og i stedet endte opp hos to driftige brødre fra Bømlo. Haugesund ble på mange måter en filialby dette tiåret ettersom at lokaleide bedrifter som Haugesund Sjø, Haugesunds Avis, Vestenfjeldske NOR og HMV kom over på utenbys hender.

Mens den store politiske saken på 1970-tallet var for eller mot EF, sto 1980-tallets kampsak mellom fredsbevegelsen kontra forsvarssaken. Organisasjonen Nei til atomvåpen var aktive på hele Haugalandet med marsjer og møter. Som et politisk ytterpunkt må det nevnes at Haugalandet var midtpunkt for dannelsen av Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI). Dette som en reaksjon på flyktninger og asylsøkere som kom til Norge og til vår region på 1980-tallet.

Byggingen av Kårstøanlegget, Nordsjøhallen og to utvidelser av Karmøy Fabrikker på 1980-tallet la et fjellstøtt fundament for en langsiktig stabil sysselsetting i regionen. Ved inngangen til 1980-tallet befant skipsfarten seg i dyp krise, men på ruinene av fordums storhet bygget Jens Ulltveit-Moe opp det nye Knutsen-rederiet til gamle høyder. 1980-tallet var det tiåret hvor Haugesund ble en høyskoleby med etableringen av både sykepleieutdanning og maritim høyskole.

På 1980-tallet ble Haugesund både filmfestivalby og sildajazzby. Revymiljøet i Karmøy og Haugesund blomstret, og som ambassadører innen musikklivet kunne Haugalandet vise fram stjerner som Leif Ove Andsnes, The Colors Turned Red og Vestlandsfanden.

Bestill boken her