1950-tallet

Lysere tider og alle i arbeid

3001950-tallet var et viktig tiår, både i landets historie og vår lokale historie. Ved hjelp av busser, båter og broer ble regionen knyttet sterkere sammen. Hesten ble byttet ut til fordel for traktoren, rasjoneringen av mange viktige varer opphørte, silda forsvant og alvorlige sykdommer som poliomyelitt og tuberkulose ble utryddet. For yngre generasjoner er det ufattelig å tenke på den store bolignøden som var på 1950-tallet. Barnehagedekningen var under 10 prosent, og mange elever måtte finne seg i å ha undervisning i nedslitte skolebygg og overfylte klasserom. Flertallet av bøndene i distriktet hadde ikke innlagt vann eller elektrisitet. Arbeidstiden var 48 timer pr. uke og ordet lørdagsfri dukket først opp i 1959. 1950-tallet var det første tiåret på lenge hvor det både var fred og arbeid for alle. I løpet av 1950-tallet skjedde det store fremskritt som løftet hele befolkningen opp til bedre kår og mindre slit.

På 1950-tallet ble viktige oppgaver som samferdsel, kraftutbygging, helse og skole løst gjennom samarbeid, til alles nytte og glede. Som eksempler kan vi trekke fram ferjen mellom Bømlo og fastlandet, broen over Karmsundet eller den store kraftutbyggingen i Etne-fjellene. Dette var prosjekter som ble løst på 1950-tallet ved samarbeid mellom bygd og by.

1950-tallet bar også preg av store ulikheter mellom bygd og by. Barn som gikk på byskoler hadde nesten dobbelt så mange undervisningstimer som barn på landsbygda. Fram til begynnelsen på 1950-tallet hadde store områder av Haugalandet ikke tilgang på elektrisitet.

1950-tallets viktigste oppfinnelse var vaskemaskinen. Selv om vaskemaskinen ble funnet opp før 1950-tallet, er det først i dette tiåret at våre husmødre får tilgang på vaskemaskinen – noe som lettet hverdagen for mor. 1950-tallet var gullalderen for husmødrene. Kun 3-4 prosent av gifte kvinner hadde arbeid utenfor hjemmet – 53 prosent av alle kvinner over 15 år var husmødre.

Bestill boken her