1940-tallet

Fra okkupasjon og svik til forsoning og tilgivelse

forsidneSammenlignet med andre land kom Norge relativt lett fra andre verdenskrig når det gjelder både tap av menneskeliv og sult. Rundt 10.000 nordmenn døde under andre verdenskrig som resultat av krigshandlinger, hvorav ca. 4.000 var sjøfolk. Kostholdet var magert, men ingen døde av sult. Det som sved mest for folk flest var mangelen på demokrati – mangelen på frihet. Tyskerne innførte ytringssensur fra første dag de kom til Norge. Avisene ble sensurert og etter en tid ble radioapparatene konfiskert. Nasjonal Samling, som hadde minimal oppslutning og få medlemmer, ble det eneste lovlige partiet. Det virkelige folkeopprøret mot tyskerne og NS kom i februar 1942 da myndighetene forsøkte å tvinge alle barn og unge mellom 10 og 18 år til å bli medlem av Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Nesten alle foreldre protesterte på myndighetens planer om hjernevasking av ungdommen og lærerne gikk ut i en landsomfattende streik. Dette opprøret dannet opptakten til den sivile motstandsbevegelsen som var en viktig forutsetning for den militære motstandsbevegelsen.

Mange måtte betale dyrt for sin motstand. Fra Haugalandet er det registrert 135 politiske fanger som under krigen ble arrestert og sendt i fengsel eller fangeleirer i Norge eller Tyskland. Noen av disse kom aldri tilbake.

Blant de mange krigsofre, må vi ikke glemme den store gruppen av krigsseilere. Haugesund var landets fjerde største sjøfartsby da andre verdenskrig brøt ut i september 1939. Fra september 1939 til mai 1945 forliste 60 skip fra Haugesund som resultat av krigshandlinger. I disse forlisene omkom i underkant av 300 personer, hvorav de fleste var fra Haugalandet.

Etter krigen foretok Norge et meget omfattende oppgjør med landssvikerne. Av rundt 93.000 personer som ble etterforsket, ble 46.000 straffet med bøter og/eller frihetsstraff. Haugalandet hadde også sine landssvikere, og etter krigen ble det opprettet fangeleir i Skåredalen. I ettertid er det mange som har ment at oppgjøret med nazistene var for strengt og stiller spørsmål med hvorfor det skulle være straffbart å være medlem av et politisk parti. Å være medlem av NS etter april 1940 innebar en støtte til okkupasjonsmakten samtidig som de gikk inn for diktatur. For å bli medlem av NS måtte en underskrive et to-siders stort spørreskjema hvor en blant annet måtte garantere at verken en selv eller ektefellen hadde jødisk blod. I ettertid er det også mange som har forsvart de rundt 5.000 nordmennene som valgte å bli frontkjempere ved å vise til at de kjempet mot bolsjevismen. Da må en huske på at Tyskland var alliert med Sovjet fram til sommeren 1941. Nordmenn meldte seg til tysk krigstjeneste både før og etter at Tyskland gikk til angrep på Sovjet.

Flere hundre haugalendinger måtte etter krigen stå til rette for enten medlemskap i NS, tysk krigstjeneste eller økonomisk samarbeid med tyskerne. De første landssviksakene startet i september 1945 og den siste dommen ble avsagt 1. februar 1951. Dette er en viktig del av vår historie som her blir belyst.

Bestill boken her