Da freden kom

I år markeres det at det er 70 år siden freden i Europa. Tyskland kapitulerte betingelsesløst den 7. mai 1945, men det er 8. mai som er selve fredsdagen. Det henger sammen med at proklamasjonen om våpenhvile ble sendt ut fra London, Washington og Moskva samtidig denne dagen.

Trygve Nygaard - Lastebil med ungdommer

Etter fem lange år med tysk okkupasjon kom freden til Norge den 7. mai 1945. Allerede fra tidlig på formiddagen begynte det å gå rykter om at det ville komme en fredserklæring. Klokken 15.50 kom det offisiell melding fra den tyske utenriksministeren at landet hadde kapitulert betingelsesløst.

Flaggene i Haugesund gikk straks til topps og gatene ble fylt med tusenvis av jublende kvinner og menn i alle aldre som omfavnet hverandre i ren gledesrus. Størst sammenstimling av folk var det utenfor lokalene til Haugesunds-Pressen i krysset Haraldsgata-Torgbakken. Straks nyheten om fred var kommet, trykket Haugesunds-Pressen et flyveblad om det glade budskap. Da avisbudene kom ut og skulle dele ut flyvebladene, ble de revet ut av hendene på budene og restopplaget ble i stedet kastet ut fra øverste etasje i avisbygget.

Ekstra jubel ble det klokken 17.30 da både byflagg og nasjonalflagg ble heist fra de offisielle flaggstengene øverst i Torgbakken. De tusener av menneskene som bivånet det høytidelige øyeblikk blottet sine hoder og sang ”Ja, vil elsker” og ”Haugesundssangen”.

Ikledd bunader og finklær gikk byens skoleelever i et selvorganisert barnetog og sang nasjonalsanger og viftet med små norske flagg. Klokken 21.30 sang Håndverkerkoret fra Kirkebakken. Repertoaret besto av kjente nasjonale sanger som ”Norges fjell”, ”Når fjordene blåner”, ”Olav Tryggvason” og ”Ja, vi elsker”. Ifølge Haugesunds-Pressen hadde aldri noe kor i Haugesund hatt et så stor publikum. Folkelivet i byen fortsatte til sent på natten, men det var orden og disiplin uten fyll og bråk. Da avisen foretok en inspeksjonsrunde klokken tre om natten, var gatene i ferd med å tømmes. ”Noen ungdommer holdt dog ut, og på Landmannstorget ble det danset til trekkspill.”

Det var for øvrig lys i gatene natt til 8. mai. For første gang siden krigen startet kunne folk gå gjennom byens gater sent om kvelden og se skikkelig gatelys. Allerede på formiddagen den 7. mai begynte folk fra Elektrisitetsverket å skifte lyspærene i gatebelysningen. I butikkene tok man vekk blendingsgardinene og satte lys i utstillingene. Haugesunds-Pressen kalte det for en lysfest: ”Som vakre perler på en strak snor hang gatelyktene i Haraldsgaten. Fortaugene lå badet i lyset fra de store butikkvinduene, og lysreklamene livet opp og minnet om gode, gamle dager.”

Kronprins Olav talte over kortbølgenettet til det norske folk den 8. mai klokken 15.30. Samme kveld klokken 18.30 talte også kong Haakon og statsminister Nygårdsvold fra London. Nå var det bare noen ytterst få som hadde radio den 8. mai, men via høyttaleranlegg utenfor Haugesunds-Pressen fikk mange med seg talene. Samme dag startet arbeidet med å dele ut de beslaglagte radioapparatene. Ute i distriktene ble radioene delt ut til nesten samtlige samme dag, mens man i Haugesund måtte ta det over to dager. Det kan for øvrig i denne sammenheng nevnes at mens alle gode nordmenn fikk sine radioapparater tilbake etter freden, måtte NS-medlemmer levere inn sine apparater. Alle NS-medlemmer fikk også stengt sine telefoner umiddelbart etter freden. De fikk sine radioapparater og telefoner tilbake når de hadde sonet sin straff.

Samtidig med at freden ble proklamert klokken tre om ettermiddagen startet samtlige kirkeklokker i hele landet å ringe. I en hel time ble det ringt i fra kirkeklokker over det ganske land. I Haugesund sto folk tett i tett i området ved Torgbakken og opp mot Vår Frelsers kirke for å oppleve det historiske øyeblikket. Etter at klokkene hadde sluttet å ringe spilte Frelsesarméens hornorkester fra kirketrappen Fedrelandssalmen og en rekke koraler og religiøse melodier. Mens det allerede den 8. mai ble arrangert takkegudstjenester i ulike kirker rundt om i distriktet, ventet man til dagen etter med den første gudstjenesten i Vår Frelsers kirke.

Om kvelden den 8. mai ble det arrangert stor konsert i Byparken i regi av Sangerforbundet og de to hornorkestrene Heimdal og Haugesund Janitsjarorkester. Dagen før hadde det blitt annonsert i Haugesunds-Pressen at det skulle være avgang fra Barneparken nedenfor Rådhuset klokken åtte, hvor hele byens befolkning ble invitert til å delta. Lenge før klokken åtte var plassen full av festglade mennesker og langs ruten nordover Haraldsgata sto tusener på tusener som ville ta del i festlighetene. De to hornorkestrene gikk fremst og spilte kjente og kjære sanger som byens befolkning ikke hadde fått høre på fem lange år. Deretter fulgte de mange sangkorene som var tilsluttet Haugesund Sangerforbund. Med i toget fulgte også byens unge akademikere som hadde funnet frem sine svarte studentluer. Til manges store overraskelse hadde årets artianere klart å fremskaffe røde russeluer, og var ellers pyntet opp med tradisjonelle sløyfer og bånd som hører russen til. Det ble en uforglemmelig parkkonsert med hornmusikk, korsang, allsang og tale ved byens dikter, Sjur Lothe.

Freden ble feiret med fest i bygd og by både lenge og vel. Det ble festet for freden da fangene kom hjem, da de allierte styrkene kom og da polititroppene kom. Det ble festet da kong Haakon kom til Norge, De alliertes dag, da kronprins Olav kom til Haugesund og da kong Haakon kom til Haugesund. Mens markeringen av de første fredsdagene bar preg av spontanitet, var folkefesten lørdag den 12. mai bedre planlagt. Nok en gang var det byens sangere og musikere som sto for arrangementet som fant sted på Rådhusplassen. I tillegg til sang, musikk og taler var et av kveldens store høydepunkt da ledelsen i den lokale hjemmefronten ble presentert fra balkongen på Festiviteten. Alf Skare, Bjarne Laastad, Johannes Skogland og Rasmus Andersen ble møtt med ellevill jubel. Et høydepunkt denne kvelden som mange nok husker var det store bålet av blendingsgardiner ble påtent samtidig som det ble sendt opp fyrverkeri. Etterpå var det dans på Rådhusplassen med orkesteret Park Band til langt på natten.

Freden ble markert i bygd og by over hele landet ved mange anledninger sommeren 1945 og et stykke ut på høsten. Da Japan kapitulerte den 2. september 1945, ble det markert både globalt og lokalt. Freden i øst ble i Haugesund markert med kommunal flaggheising samtidig som kirkeklokkene begynte å ringe. Haugesunds Dagblad refererte begivenheten på følgende måte:

Tross ferie var det mange som hadde heist flagg, enkelte steder ble der flagget som på en 17. mai. Flaggingen begynte litt famlende. De første flaggene som kom opp var kommunens og statens flagg, men snart fulgte private etter, først i byen og siden utover i bygdene. Om ettermiddagen begynte kirkeklokkene å ringe freden inn. I en time ringte klokkene og satte et høytidelig preg på dagen.”

(Kilde: Historien om Haugalandet – 1940-tallet)