Da flagget splittet 17.mai-toget i Haugesund

Politiske motsetninger og streng tolking av Bibelen har ført til at 17. mai-tog i Haugesund både har blitt splittet og avlyst.

 

Unionsflagg

Det var flagget som skapte den politiske splittelsen. Skulle vi ha unionsflagg eller det rene norske flagg? De ulike meningene ble båret frem av henholdsvis Høyre og Moderate Venstre på den ene siden og Venstre på den andre. Høyre og Moderate Venstre aksepterte unionsflagget, mens Venstre ville ha rent norsk flagg.

Motsetningene om disse sakene var så skarpe i Haugesund at de to ganger førte til splittelse av 17. mai-feiringen. Det første splittede 17. mai-toget fant sted i 1891. Høyre pluss Moderate Venstre gikk i et tog, mens Venstre gikk i et annet tog. Hvilket tog som trakk flest folk er vanskelig å si. De to politiske fløyene i Haugesund hadde hver sin avis, og avisene var høyst uenig hvor mange som deltok i de to togene. Bokhandleren og målmannen Nils Sund har i sin erindringsbok, “Eg minnes” skrevet følgende om de to 17. mai-togene i Haugesund i 1891:

“Den 17. mai gjekk to folketog i gatene. Eit “upolitisk” (Høyre og moderate) klokkå 1. Høyreblade “Haugesunderen” skreiv at det rokk frå Kaigatå te Tuhaug, men venstreblade “Karmsunds-posten” hadde bara sett 200 i toge. Nei, då var det noke anna med venstretoge – der var det 1250 med, men “Haugesundaren” hadde talt nøye og fått de te 100.”

Rederstanden i Haugesund var godt representert i både Høyre og Moderate Venstre. Ved siden av H.M. Wrangell finner vi sentrale skikkelser som Ivar Anton Christensen (Ivarans Rederi), Botholf Stolt-Nielsen og Knut Knutsen O.A.S. Nå er det ikke slik å forstå at Høyre og Moderate Venstre hverken lokalt eller sentralt var uenig med Venstre i synet på Norges rett til å ha eget utenriksvesen. Den politiske uenigheten gikk på hvordan man skulle forhandle med svenskene om denne ømtålige saken. Høyre og Moderate Venstre ville forhandle. De mente også at Norge og Sverige burde ha en felles utenriksminister. Det ville ikke Venstre. De krevde at Norge hadde egen utenriksminister og et eget konsulatvesen nå – ikke i uoverskuelig fremtid. Venstre var derfor rede til å ta konflikten der og da. Av sine motstandere ble Venstre beskyldt for å drive med “knyttnevepolitikk”.

At rederstanden i Haugesund støttet Høyre og Moderate Venstre i denne saken, skyldes flere forhold. En forklaring var tollfriheten til Sverige. Med en fortsatt union trodde mange redere og sildeeksportører fra Haugesund at de kunne fortsette å selge sine varer til Sverige uten å betale toll. På den annen side var det norsk sjøfart som ville ha mest nytte av et eget konsulatvesen.

Historikeren Karsen Alnæs skriver blant følgende om dette: “.. bare norske konsuler kunne ta vare på norske særinteresser i fremmede havner. Ut fra den betydning handelsflåten hadde for landets næringsliv, skulle dette være åpenlyst.”

En annen side av unionssaken var den såkalte flagg-saken. I 1896 vedtok Stortinget at Norge skulle ha et rent flagg som handelsflagg. Men den svenske kongen nektet å godta loven. Sverige krevde at unionsflagget skulle være det norske handelsflagget. Det var mange norske redere og sjøfolk som støttet et slikt syn. En årsak til det var flaggets beskyttelse mot sjørøveri. På denne tiden var det nemlig ikke uvanlig med sjørøveri. Den svenske kongen betalte årlig store summer til blant annet Tyrkia og land i Afrika for å unngå at svenske handelsskip ble kapret av sjørøvere. Norske skip som hadde unionsflagget, kom inn under den svenske kongens beskyttelse mot sjørøvere. Saken om unionsflagget var tema for et diskusjonsmøte i Haugesund Sjømannsforening allerede i april 1893. Til stor overraskelse for mange vedtok møtet å sende en resolusjon til regjeringen hvor man gav uttrykkelig beskjed om at Norge måtte beholde unionsmerket i flagget.

Sjømannsforeningens syn på flaggsaken var nok ikke representativ for resten av befolkningen i Haugesund. Debatten om flagget pågikk i mange år, og noen år senere førte denne saken til at 17. mai-toget i Haugesund nok en gang ble splittet. I forbindelse med 17. mai-feiringen i 1897 krevde nemlig Venstre i Haugesund at det fremst i toget skulle være et rent norsk flagg ved siden av unionsflagget. Nils Sund var en aktiv observatør også til denne saken, og skriver i sin erindringsbok følgende:

“Det hadde alltid vore skikk at losar og sjømenn går i spissen for toge. Det åre var det berre gamle kadlar heime og dei ville ikkje veta av “reint” flag. Dei hadde seilt under unionsflage og det flage var deiras. Landkrabbar hadde ingenting å gjera med flage. Så blei det to tog. Venstre gjekk klokkå 4 under det reine og med demonstrasjonsfana for ålmen røysterett. Det “upolitiske” Høyre klokkå 5 under unionsflag.”

Når det gjelder 17. mai-tog i Haugesund og splittelse, kan det som en liten kuriositet nevnes at det var ikke bare politiske motsetninger som splittet feiringen i Haugesund. De religiøse kreftene var svært dominerende i byens første femti år, og alt som smakte av moro skulle forbys. Blant annet boikottet kristen-folket 1000-årsmarkeringen i 1872 fordi Harald Hårfagre var en hedning. I 1891 sørget kristenfolket for at 17. mai-feiringen i Haugesund ble avlyst fordi den falt på en pinsedag.

Kilde: Fra boken H.M. Wrangell – Fremst blant likemenn av Tor Inge Vormedal, Vormedal Forlag 2003.