Blomster, piazzettaen og Haugesund rådhus

Rådhuset i Haugesund blir ekstra vakkert når torghandlerne har med seg dusinvis med sommerblomster som de danderer rundt på piazzettaen. Lurer du på hva en piazzetta er for noe? Da må du lese videre.

piazzettaen

Rådhuset i Haugesund er Norges fremste eksempel på nyklassisistisk arkitektur, og er kåret til det vakreste bygget i byen. Siden 1993 har rådhuset og rådhusparken vært fredet etter kulturminneloven.

Rådhuset er en gave fra ekteparet Elisabeth (1867-1957) og Knut Knutsen O.A.S. (1871-1946). Gaven var på en million kroner og ble gitt i 1921 i anledning skipsreder Knutsens 50-årsdag den 6. oktober. Det monumentale bygget er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad (1893-1985) og Herman Munthe-Kaas (1890-1977). Med sine karakteristiske søyler, buer og kuppel på taket, er rådhuset i Haugesund et resultat av de sterke inntrykk som de to arkitektene fikk under en studietur i Italia i 1921.

Grunnsteinen til det nye rådhusbygget ble lagt den 4. desember 1924. Krise i byens bankvesen gjorde at byggearbeidet stanset opp i årene 1925 til 1929. Den store innvielsen av rådhuset fant sted den 1. oktober 1931. Rådhuset i Haugesund ruver både med sin storslåtte arkitektur og sin fysiske størrelse. Byggets fasade har en lengde på 60 meter, og fra toppen av kuppelen og ned til bakken er det 25 meter. Rådhusets samlede grunnareal er på drøyt 3.000 kvadratmeter, og inneholder en rekke kommunale kontorer, bibliotek samt møtelokaler for både formannskapet og bystyret. Den 220 kvadratmeter store bystyresalen har et galleri som kan ta et publikum på inntil 100 personer.

Rådhuset er omgitt av et vakkert parkanlegg. Rådhusparken ble innviet den 28. august 1949, og er på nærmere 10.000 kvadratmeter. Også parkanlegget er bygget med midler gitt fra familien Knutsen. I 1947 gav Elisabeth Knutsen en million kroner til opparbeidelse av rådhusplassen, samt utsmykning av rådhuset og rådhusparken.

 

Piazzettaen er det den brede gangveien som ligger nedenfor rådhusfontenen. Piazzetta er italiensk og betyr en bred gangvei/fortau.

Opprinnelig hadde man planlagt at festplassen skulle ha betongdekke. Da enkefru Elisabeth Knutsen i oktober 1947 sendte kommunen et gavebrev på en million kroner, endret man planene og bestilte i stedet brostein. Det var ikke småtterier med stein som trenges til rådhusplassen. Av rådhusparkens 9,7 mål er 3.300 kvadratmeter belagt med stein. Det inkluderer både piazzettaen og festplassen. I tillegg til 222.000 brostein, gikk det med 2.000 løpemeter med kantstein. Steinen kom i store båtlaster både fra Fredrikstad og Tønsberg.

Festplassen er steinsatt i et kvadraturformat med røde kantsteiner. Inne i kvadraturene er det lagt lys småbrostein i konsentriske sirkler etter mønster fra Universitetsplassen i Oslo. Steinsettingen på piazzettaen er enda mer sofistikert. Den 15 meter brede gangveien er steinlagt med et flott mønster (à la greque-border) bestående av lysgrå og rød brostein (rød larvikitt). Etter tegning fra arkitektene har piazzettaen fått fire ulike dekorasjoner – en kompassrose, årstallet for rådhusplassens innvielse (1949), et anker og initialene til giveren (KK OAS). All steinlegging på rådhusplassen ble lagt av kommunens ansatte ved ingeniørkontoret.

Etter krigen hadde kommunen en fast stab på seks til åtte arbeidsfolk som drev mer eller mindre kontinuerlig med brosteinslegging. Den var denne staben som ble satt inn til å steinsette rådhusplassen. Vanligvis fikk arbeidsfolkene akkordbetaling ved brosteinslegging. I forbindelse med rådhusplassen forlangte imidlertid byingeniør Bernhard Lieng (1885-1980) at folkene skulle ha timebetaling. Her skulle det nemlig ikke slurves! Lieng inspiserte arbeidet med rådhusplassen hver eneste dag. Når han inspiserte, hadde han med seg en paraply. Hvis spissen på paraplyen klarte å komme mellom to brosteiner, måtte arbeidet gjøres om igjen. Ettersom nesten alle de tidligere brosteinslagte gatene i Haugesund nå ligger under asfalt, er rådhusplassen et av de siste stedet i byen hvor en nå kan beundre et stykke skikkelig steinleggerarbeid.

Vil du vite mer om Haugesund rådhus og rådhusplassen anbefales boken ”Den italienske drømmen” av Tor Inge Vormedal.